Jeg oppdaga Chuck Prophet i 2017 da han kom med albumet Bobby Fuller Died For Your Sins, men var ikke oppmerksom på 2020-albumet The Land That Time Forgot. Nå i slutten av oktober kom han med ny fullengder, og den fikk jeg heldigvis på radaren.
Tittellåten Wake The Dead åpner det hele og er en skikkelig kul låt. Og fra første låt implementerer Prophet det vi kan kalle sydlandske rytmer i musikken sin. Det er fengende og det er en livsglede her som smitter over på meg. Så hvorfor ikke vekke opp de døde?
På ni av låtene har da Prophet også med seg bandet Qiensave fra Salinas, California,. som har sine røtter i meksikansk musikkultur. De er fullt tilstede på Betty's Song der Prophet igjen viser sitt solidariske sinnelag. If you ever are in trouble honey I'm in trouble too:
Det er mye musikalsk lekenhet på denne skiva, og det får vi også i Give the Boy a Kiss. En oppfordring om å gi kjæresten et kyss for å minne han om hva han kan miste hvis han ikke holder seg til sin kjære.
De fem første låtene her er alle innertiere, så også First Came the Thunder, som egentlig er en fin oppsummering av opp- og nedturene en opplever i et forhold. Torden, regn, sol, du får alt.
Men ikke et album fra Chuck Prophet uten at han viser sitt sosiale og politiske engasjement. Den låten som treffer sterkest tekstmessig er nemlig Sally Was a Cop. Det er om henne som har gått fra å være politi til soldat, men også om tretti døde mennesker i gatene og om barn som er tvunget til å grave sine fedres grav. Denne er det litt vondt å høre på, men absolutt en låt og en tekst som verden behøver.
Men det er sjølsagt flere andre låter her som jeg vil anbefale. In the Shadows (for Elon) er akkurat det tittelen antyder, et spark til Elon Musk som nettopp har hjulpet Trump tilbake til makten i USA. Og der Prophet også kommer inn på at det er visse personer som splitter verden. Og jeg regner med valgresultatet ikke begeistret den sosialt engasjerte Prophet. One Lie for Me, One for You er en neddempa liten perle mens Sugar into Water er en livat meksikansk-inspirert rocker der det også er vel verdt å få med seg teksten. Og så er det godt at Prophet avslutter med feelgood-låten It's a Good Day to Be Alive
Prophet er mye mer inspirert av meksikanske rytmer her enn på det forrige albumet jeg har omtalt med han. Men det går likevel hjem hos meg, for det er en rytme og en lekenhet her som jeg virkelig elsker. Og jeg er også glad for at han i enkelte av låtene fortsatt viser at han har evnen til å si fra om det han mener er feil i samfunnet og politikken som føres av enkelte. Noe vi sikkert vil se mye av de neste fire årene. For Trumps første presidentperiode førte til mye musikk med brodd mot han.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar