Fra den kvalitetsmessig meget sterke finalen i årets UMK i Finland, deres uttaking til Eurovision, er det flere som har kommet med meget gode album. Nå senest Olivera som stilte med den dypt filosofiske Thank God I'm An Atheist, der hun kom inn på de virkelig store spørsmålene i livet. Og hennes opptreden finalekvelden var enkel, men minneverdig:
Den er selvsagt med på dette debutalbumet, der tittellåten er en fin kommentar til det "se og bli sett"-samfunnet vi lever i. Der vi f. eks. er ulykkelige uten penger, og ulykkelige med penger. Musikalsk er dette også en spennende låt som skiller seg ut blant de åtte sporene på skiva. Det er en skikkelig fet beat her som jeg elsker.
Min største favoritt er Repeat This Song. Den begynner rolig, men utvikler seg etterhvert til en utsøkt poplåt. Sånn skal god pop høres ut i mine ører, og ja, dette er en låt jeg mer enn gjerne kjører på repeat.
Olivera har en klar og sterk stemme som kler låtene. Det viser hun også i avslutningssporet No Tomorrow. En behagelig og god låt som har et refreng som setter seg i hodet mitt.
Jeg vil også trekke fram Love For Free, som har et sterkt og meget fengende refreng. Worth the Heartbreak er også en type låt som jeg liker. Her mer snakker Olivera enn hun synger i starten, men det fungerer. En låt om et forhold som er over, men som var såpass godt mens det stod på at det var verdt det til tross for smerten ved at det ble brudd.
Åpningslåten Baby Steps og Human Baby er en tanke anonyme, men likefullt absolutt hørbare. Derfor er min konklusjon at vi igjen har å gjøre med et kvalitetsalbum fra en av årets UMK-artister. Tommi Läntinen og Younghearted har gitt ut solide album tidligere i år, så nå venter jeg i spenning på hva Cyan Kicks, Isaac Sene og Bess kommer med! Det er eneste vinnerne The Rasmus som har skuffet meg litt.
Karakter: 5/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar