Sigrun Loe Sparboe er ny for meg, og grunnen til det er nok at jeg ikke er så flink til å lytte på radio. For tida er det bare "Popquiz" på NRK P1 som jeg hører på fast, ellers blir det veldig lite. Sparboe er en artist som spilles en del på radio har jeg skjønt, og dette er da også hennes femte album siden debuten i 2013. Hun er fra Harstad, og siden jeg er stor fan av avdøde K.M. Myrland, så har jeg blitt berørt av musikk fra den byen mange ganger før.
Musikken er det jeg vil kalle visepop, og jeg legger merke til at tekstene er viktige for Sparboe. De er til tider innholdsrike, det er mye informasjon, for å si det sånn, men jeg føler det er helt greit. Det er gode historier, og det er historier med mye livsvisdom.
Åpningssporet Vi e fler ser jeg kom ut som singel et par måneder før albumet, er en fin sang til trøst når en føler at det meste går på tverke, eller at en har dummet seg ut overfor kjente og ukjente.
Sordin er også en fin sang å roe ned til. Her også handler det om å hente seg inn etter ha strevd, enten det er fysisk eller mentalt. Og når en ser på albumtittelen, så er den en signal om at dette er en plate om det å finne nytt mot i livet sjøl om det er litt blått og nedpå til tider.
Stå ikkje i veien kom ut allerede ifjor, og er også om det å samle mot og ikke la tungsinnet stå i veien for å få noe ut av livet.
Men så er det to sanger her som handler om et par enkeltmennesker, og de føles spesielt nære. Suha er historien om hun som flyktet til Norge fra Irak med sine barn etter at hennes mann ble bortført. Hun har bygd seg opp et fint hjem for seg og barna, og hun har lært seg å snakke på nordnorsk. Men hun er klar på at når det blir fred i hjemlandet, da vil hun tilbake til sine røtter. En sterk historie om en sterk kvinne, og det er den som berører aller mest av alle de ti sangene her.
Så er det fortellingen om onkelen, eller kanskje gammelonkeln siden han ble født i 1892, Steinulf Loe som utvandra til USA og ble skipper på en frakteskute for United Fruits Company. Han ville bli gammel i Norge, og etter siste besøk i gamlelandet skulle han bare over dammen for å gjøre seg ferdig med tilværelsen der. Men etter at han gikk i land i New York forsvant alle spor, og Sparboe lurer på hva som skjedde med han. Alt var ikke som det skulle være i United Fruits, og kanskje visste han for mye? En spennende fortelling, og jeg kjente på tristhet over at den ikke endte slik Steinulf og slekta ønsket.
Jeg føler nærhet til historiene Sparboe forteller, enten det er om enkeltmennesker eller det er om å få livet på rett kjøl og få seg nye mål. For våre døtre er i så måte også en sterk sang om det å stå opp for de som trenger det, det være seg lokalt, nasjonalt eller internasjonalt. Det er en vakker koring her som understreker budskapet i teksten.
Jeg finner ro ved å høre på denne plata, det er musikk og tekster til å lade batteriene og restarte, enten det gjelder dagen i dag, eller livet generelt. Her er mye god livsvisdo0m og ta med seg videre, og jeg er derfor glad for at jeg har fått oppdage Sigrun Loe Sparboe og hennes musikk og tekster.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar