Leslie Stevens - Leslie Stevens

Leslie Stevens, med base i Los Angeles er ute med sitt tredje album. Jeg har skjønt at hun på sine to tidligere album har vært mye country, men at hun her på denne nye utgivelsen utforsker mer av sin musikalitet. Jeg har ikke hørt på det hun har gitt ut før, så jeg forholder meg derfor bare til det jeg hører her.

Jeg hører med en gang at plata er spilt inn med det jeg vil kalle for en "sal-atmosfære". Det er en gjenklang i vokalen og musikken som gjør at jeg ser for meg musikken framført fra en scene i en stor sal, derfor begrepet "sal-atmosfære". Og Stevens begynner med en låt som er blitt favoritten min her, Big Time, Sucka.

Such a Good Time Without You er mer neddempa, liksom for å nyte den roen og freden en føler etter at en anstrengende partner er ute av ens liv. Dette er da også blitt en avslappende og beroligende låt. Sal-atmosfæren er ikke så framtredende her, men det er helt greit med den variasjonen.

Blue Roses er om følelsen en kvinne får når hun ser at hun egentlig må dele partneren sin med flere andre kvinner. Videoen forteller en tydelig historie om at det å få servert blå roser til slutt ikke hjelper. Og her kommer Stevens' sterke tilknytning til countryen godt fram. 

Så får vi nesten den omvendte historien i Taken, som begynner med: I Wasn't anyones girl I would be your girl. Men så holder hun fram med Darling, I'm taken. 

Så er jeg også blitt glad i Dance, også her med et klart islett av country i form av en lengtende steel. En rolig og ettertenksom låt som skapt for å roe ned til:

I Still Love You er en nydelig countrylåt som også er verdt å nevnes:

Jeg liker hvordan Leslie Stevens veksler mellom country og det jeg vil kalle retropop, det gir en bredde i det musikalske uttrykket som er en styrke for et album med elleve låter. Dessuten er hun en flink historieforteller, jeg får fort følelsen av troverdighet og ekthet i det hun formidler. Derfor er dette et album til å bli glad i og til å roe ned til og ta en pause fra verden.

Karakter: 5/6.