Chris Norman - Junction 55

Smokies første vokalist Chris Norman holder koken og har i en alder av 73 et nytt album ute. Han finner ikke opp kruttet, men det er likefullt et album verdt å høre på, og jeg må si at han holder stemmen sin godt. Det er jo snart 50 år siden Smokie hadde sin storhetstid, noe som er smått utrolig å tenke på for en som var barn og og tenåring det tiåret.

Man altså, jeg liker mye av det jeg hører her. Det er fengende og god gitarpop, slik både Smokie var og Norman er kjent for. Sjøl om det ble en del synth på andre halvdel av 80-tallet da han var under vingene til Modern Talking-Bohlen og hadde sin største kommersielle suksess som soloartist. Devil In Your Heart er i så måte en god og rimelig typisk Normanlåt:

Både Smokie og Norman har vært inspirert av country, og det kan merkes her i starten av Tears Will Fall. En låt som har en koring som er umiskjennelig Smokie.

Norman har aldri vært noen barrikadestormer med musikken sin, så det er litt uvant han å levere en låt som Crazy, der han bekjentgjør sin bekymring for tingenes tilstand i verden. Det er så jeg tenker at når sjøl Norman er bekymret for det som skjer på kloden vår, da er det alvor. Og jeg forstår han, han har barn og barnebarn og tenker nok som mange andre i 60+-generasjonen på hvilket liv får våre barn og barnebarn får når vi er borte, på en klode der mye går den veien høna sparker. Crazy kom ut som singel ifjor og kom med på min "Årets sanger"-liste for 2023:

De låtene jeg har falt mest for er de første og de siste av de i alt tolv låtene. Nestsist er 16 Miles From Home som er en fengende og sterk softrock-låt som gjør det vanskelig å sitte stille. Min største favoritt på skiva dette!

Battle Of The Sexes er en sterk avslutning på et solid album fra Chris Norman, en artist som viser at alder er ingen hindring når det gjelder å servere fengende og god musikk.

Jeg er ihvertfall fornøyd med det jeg hører på denne skiva, her er det ikke mange dødpunkter.

Karakter: 5/6.