Svenske Jesper Lindell oppdaga jeg på en uvanlig måte, noe jeg beskrev i omtalen av hans strålende album fra 2022, Twilights. For to uker siden slapp han ny fullengder, og da jeg så at han skal spille på Moskus i Trondheim 18. april var jeg ikke sen med å sikre meg en billett.
Rett nok synes jeg dette albumet er litt mer ujevnt enn det forrige, men på sitt beste er dette spennende musikk, ja, jeg vil kalle den frodig. Lydbildet er igjen mangefasettert, og fortsatt er det spor av både jazz og blues. Lindell er glad i å bruke blåsere i musikken sin, og det gir låtene en ekstra fylde. Som på åpningssporet One Of These Rainy Days:
En låt jeg er blitt meget glad i er Good Evening, en livlig og leken sak som har en del tradjazz i seg. Dette er en låt som Ytre Suløen fint kunne hatt på repertoaret, og jeg har da også sendt den inn på min "Årets låter"-spilleliste. Jeg håper at Lindell har med fullt band på Moskus, da vil det garantert bli hæla-i-taket stemning av denne her!
Som på forrige skive har Lindell med en duett og denne gangen har har han som duettpartner Kassi Valazza, en spennende artist som hører til i Portland, Oregon. Og det er en god harmoni mellom Lindell på Velazza på A Strange Goodbye. Velazza har en sterk stemme som jeg håper å høre mer av framover, mens Lindells vokalstyrke ligger i følsomheten.
At Lindell henter mye inspirasjon fra over dammen skinner igjennom i musikken hans, og Honesty Is No Excuse har både litt New Orleans og litt cabaret over seg.
Nå er ikke alle låtene her like umiddelbare som på det forrige albumet, derfor er dette ei plate jeg har måttet bruke mye mer tid på å få inn under huden. For en del av dette er musikk jeg ikke hører så veldig mye på til vanlig, og det blir litt stillestående her og der. Men jevnt over er dette likevel et prima album, og jeg ser virkelig fram til konserten på Moskus om en måned. For dette er musikk som først og fremst trengs å nytes live.
Karakter: 4,5/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar