Mikael Wiehe - Isolde

Jeg var en smule skeptisk da jeg bestilte Mikael Wiehes nye album "Isolde". Men den skepsisen ble slått til jorda. 67-åringen slår rett og slett til med et album med mange fengende sanger. Tekstene står ikke tilbake for det den gamle rabulisten har levert opp igjennom karrieren, de er til ettertanke og de har en sterk brodd. Kanskje ikke så mye samfunnskritisk denne gangen, Wiehe er personlig på dette albumet, det er hans tanker og hans liv mange av sangene dreier seg om.

Albumets høydepunkt for meg er spor 3. Det gjør inntrykk når en mann på 67 prediker: "Ge Meg Nåt Att Leva For"...... "Nåt att ofra livet för, Nåt som lever när jeg dør". Rent umiddelbart vil jeg si at det trenger ikke Wiehe bekymre seg for. Det han står og har stått for og den musikken og de tekstene han har lagd vil stå som en påle til evig tid. Men når Wiehe likevel har den lengselen så gjør det et sterkt inntrykk. Mannen har mange krefter igjen, han vil ha ennå mer å kjempe for. Man må bare beundre et slikt menneske.

Dessverre er verken denne eller åtte andre sanger å finne på YouTube. Den eneste jeg har funnet er den stille og rolige "Nu":

http://www.youtube.com/watch?v=trgO3MRl6tc


Albumet åpner med "Jag Vil Möta" der Wiehes budskap er at han vil kaste sine våpen på sjøen, han vil kjempe uten sverd. Ellers er det nydelige sanger som "Alla Mina Vita Hästar" og "Ensamheten", en tittel som sier sitt. På tittelsporet har Wiehe med seg ingen ringere enn Thåström, og det blir en meget sterk sang av de to store artistene. På "Du Ska Komma" er Eva Dahlgren med, også det særs vellykka. "1000 Kvinnor" og "Josefinas Vals" er også nydelige sanger. Albumet avsluttes med "Himlen Och Lite Till".

Så jeg kan ikke anna enn å anbefale på det sterkeste: Løp og kjøp!

Jonas Fjeld & Chatham County Line - Western Harmonies

Som tidligere skrevet har jeg de to første CD-ene av det fruktbare samarbeidet mellom Jonas Fjeld og bluesgrassbandet Chatham County Linne fra Nord-Dakota. Nå har de kommet med sitt 3. album, "Western Harmonies", og det har jeg sjølsagt fått tak i.

Ved de par første noe overflatiske lyttene syntes jeg dette var kjedelig. Men da jeg tok meg tid til å lytte fant jeg at de låtene jeg ikke var så fornøyd med var klart i mindretall. Musikaliteten disse karene har smitter over på meg som lytter og det er også moro å høre at gutta i Chatham County Line etterhvert har tilegna seg en del norsk.

Her er "Hallingkast Breakdown" og "Skulle Jeg Bli Blind": 

 http://www.youtube.com/watch?v=cuZRpDO-RsM

Dette er den eneste videoen jeg har funnet med låter fra dette albumet. Men jeg kan trygt anbefale det!

The European Highwaymen

The European Highwaymen består av de tre countryveteranene G. Thomas, Ove Støylen og Arly Karlsen. Alle tre med gode karrierer i Norge og Europa hver seg, men har nå de siste årene hatt suksess med sitt felles prosjekt som henspeiler på de originale Highwaymen, Waylon Jennings, Johnny Cash, Kris Kristofferson og Willie Nelson. Det er da også der de henter mye av sin musikalske inspirasjon. G. Thomas er outlawtypen, Arly Karlsen er en solid Cashtolker og Ove Støylen kan i noen tilfeller minne om Alan Jackson.

Støylen opplevde jeg på scena i Førde for en del år siden og hadde en hyggelig prat med han. En del år før det kolliderte han front mot front med en fyllekjører da han var på vei hjem fra spillejobb og han fikk meget omfattende skader. Han brukte vel et par år på rehabiliteringa, men klarte heldigvis å komme tilbake på scena. Hans historie ble omtalt i VG som et av eksemplene på hvilke skader fyllekjørere kan påføre uskyldige trafikanter, da de satte søkelyset på dette omfattende problemet.

I januar i år kom The European Highwaymen med albumet "Spinning". Dette er et meget godt countryalbum i mine ører, med en fin blanding av eget materiale og coverlåter. "Typical Political" er med på samlealbumet "Norsk på Engelsk" med 20 engelskspråklige sanger av 20 forskjellige artister og band.

Her er "Crank Me Up", og her viser de at de også kan laget et humørfylt sceneshow:

"Down That Dead-End Road":

 "Who's Gonna Fill Their Shoes":

 http://www.youtube.com/watch?v=QTH3C85LkAU

Di derre - Historien om et band

Denne dobbelt-CD-en med DVD måtte jeg bare ha sjøl om jeg har de fleste låtene fra før. Di derre har gitt ut et album med sine beste låter før og det er noen utskiftninger her, bl. a. savner jeg "Cecilie" og "Bare En Jeg Kjenner", to sanger med referanser til personer og gater jeg kan relatere til fra oppveksten i Molde, bl. a. gata jeg vokste opp i. Men det får så være.

Den halvtimes DVD-en, med tilbakeblikk på bandets tidlige år, er sterk. Ikke minst siden bærebjelken er opptak gjort hjemme hos Knut Nesbø i september ifjor, da han og de andre i bandet visste at det gikk mot slutten for han. Det er en helt spesiell atmosfære i leiligheta når de sammen med sitt "5. medlem" Lars Jones spiller rolige, klassiske låter som "Kråka På Taket", "På Andre Siden Av Veien" og "Huset På Nes". Vi får også sett fra en konsert i Mølleråsen i august.93, hoppbakken som danna bakgrunnsteppet for "90-metersbakken" og fra en konsert på Romsdalsmuseet i Molde.

På CD 2 er en gammel hit "Ba Ba Ba" sammen med Knut Reiersud, tre sanger fra Jo Nesbøs soloalbum (bl. a. den nydelige "Håp"), Di derres versjon av Jokkeklassikeren "To Fulle Menn", "Når Dine Ører Henger Ned" med Trond-Viggo Torgersen, "Jens Vankelmodig", solosang med Jo Nesbø og fem nye sanger. Ingen av de er å finne på YouTube, men avslutningssporet "Syk" hørte jeg på radioen for ei uke siden.

Så ikke noe nytt å poste fra Di derre, men jeg velger å ta med "Erik Vea", en skøyteløper som er gjort legendarisk gjennom denne sangen. Jeg husker han faktisk fra samleserien "Ski/skøyter 71/72".

"Børs Cafe";

Chand Torsvik - Heilt Sjæf

X-Factorvinner fra 2009, Chand Torsvik, har nettopp kommet med sitt andre album, "Heilt Sjæf". Chand er en av de få artistene som har kommet fra talentshow som jeg føler har det lille ekstra. At han er trønder og rocker gjør det ikke kleint i mine ører. Jeg liker musikken på "Heilt Sjæf", de aller fleste sangene er fengende og gode. Tekstene er kanskje noe enkle av og til, men den fengende musikken veier bra opp for det.

Her er litt av tittelsporet:

"Vidunderlige Vakre Kjærlighet", her med Camilla Sky, på albumet er det Marthe Valle som bidrar på denne sangen. Beklager den litt dårlige lydkvaliteten:

 "Flytte Fjell", det er feil som det står under videoen at det var på forrige album:

 Ellers er "Levd Liv", "Ein God Dag" og "Kjæresten E Du" er alle fine låter, sammen med de resterende sjølsagt. Dessuten er det en bonussang som kommer et drøyt minutt etter at siste ordinære spor, "Skjebnehjulet" er slutt, og den er bare en rett ut nydelig kjærlighetssang som jeg glatt kan dedisere til kjæresten min. Og nå har jeg fått tips om at den heter "Livet Mitt".

Bjørn Eidsvåg - Far Faller

Så har jeg skaffa meg noen nye CD-er igjen, og alle som en er med artister som begynner på forbokstaver som jeg har vært igjennom. Begynner vel å bli et evighetsprosjekt denne bloggen her......

Nåvel, tirsdag forrige uke skjedde noe merkelig. Innenfor samme halvtime var jeg og kjæresten min innom hver vår Coopbutikk, hhv. i Førde og Orkanger. Begge så vi den nye skiva til Bjørn Eidsvåg til kr. 99,- og begge tenkte vi: "Hvorfor ikke?". (Kan også nevne at vi i dag begge var til vår årlige tannlegekontroll........).

Når det gjelder denne plata så er det ikke noe nytt at Bjørn Eidsvåg tar opp alvorlige tema, noe en også skjønner av tittellåta. Men jammen lurte han meg ikke denne gangen. Jeg trodde sjølsagt med tittelen "Chelsea" at her tona Eidsvåg flagg når det gjaldt engelsk fotball. Men så feil kan man ta......

Tittelen er rett og slett navnet til dattera til Hillary og Bill Clinton, albumheftet viser et bilde av de tre bakfra, når Chelsea tar hånda til begge foreldrene og de går til helikopteret som skal ta de til "ferie" dagen etter at Bill Clinton for hele verden hadde innrømt at han virkelig hadde hatt seksuell omgang med Monica Lewinsky. Altså hvordan barnet ble den som prøvde å forsone foreldrene, og da er det nærliggende å tenke at tittellåta "Far Faller" også er om dette fallet til USA's siste president i det 20. århundret. Men det er mer sannsynlig at det er tapet av egen far som er temaet her.

Plata er bra den, og som sagt, mange vanskelige tema. Som da terroren ramma oss, "Så Kom Den Til Oss", om den pakistanske 16-åringen Malala som ble skutt av Taliban fordi hun fronta jenters rett til utdanning, men som ikke loyt seg stoppe og som nå en hel verden beundrer. "Gud Med Liten g" heter den meget gode sangen. "Under Radaren" er også en fin sang, om han som levde et så stille og uanseelig liv at det i begravelsen bare var en kantor og en prest tilstede. I "Stadig På Leit" er det prestens vaklende tro som atter en gang er tema, kanskje litt for ofte at Eidsvåg har akkurat det som tema. "Eg Vil Ikkje Dø", lett humoristisk om det meningsløse i at vi skal leve bare for å dø. Og en sedvanlig hyllest til det annet kjønn, i "Kvinnen".

Bjørn Eidsvåg er kjent for sine mange duetter, for en gangs skyld har han en av sitt eget kjønn denne gang, her er "På Rett Kjøl Igjen" med Kurt Nilsen:

 "Så Kom Den Til Oss":

http://www.youtube.com/watch?v=pHN5U1g0-fs

"Gud Med Liten g":

http://www.youtube.com/watch?v=yQx39GLTCRA

My Midnight Creeps

Bilde fra last.fm

My Midnight Creeps var for Madrugadagitarist Robert Burås et meget vellykka sideprosjekt. Medlemmer ellers var Alex Kloster-Jensen Dag Stiberg, Raymond Jensen, Behzad Farazollahi og Anders Møller. Mikael Linqvist var dessuten med på den første skiva, det sjøltitulerte debutalbumet som kom i 2005. Bandets andre album "Histamin" vant Spellemannsprisen i rockeklassen for 2007. Dette skjedde etter Burås' dødsfall, så han fikk ikke oppleve denne æren. Bandet ble oppløst etter dette, men i 2011 danna de gjenværende medlemmene (med unntak av bassist Raymond Jensen, erstatta av Madrugadabassist Frode Jacobsen) et nytt prosjekt kalt Kitchie Kitchie Ki Me O etter en sang fra Histamin med samme navn. De ga ut et sjøltitulert album i juni 2011 med musikk nokså ulik fra "Histamin".

Når jeg hører på "Histamin" skjønner jeg at dette er en verdig Spellemannvinner. Det er rock av meget høy klasse, det er nydelige riff og det er musikk med sjel. Det er en del smerte i musikken og tekstene, men det bare gjør lytteropplevelsen sterkere.

Først ute, spenstige "Shot By The Blues":

"Don't Let'em Bring You Down":

http://www.youtube.com/watch?v=XMKRo_m6_uo

"Kitchie Kitchie Ki-Me-O":

"One Last Dance":

Mektige "I'll Let The Light Shine On You":

Jeg er trygg på at "Histamin" vil bli stående som et av de fremste norske rockealbumene og et verdig testamente over Robert Burås korte, men strålende karriere.