onsdag 5. oktober 2022

Dropkick Murphys - This Machine Still Kills Fascists

Dropkick Murphys går ikke stille i dørene, gjengen fra New Jersey sier klart ifra hvem sin side de står på, de er alltid for vanlige folk mot makta. Det viste de både på "11 Short Stories of Pain & Glory" i 2017 og på "Turn Up That Dial" ifjor. Og da er det ikke rart at det er nettopp de som tar fram tekster skrevet av Woody Guthrie på 40- og 50-tallet, gir de nytt liv og gjør de like aktuelle i dag som da de ble skrevet.

Det begynner med en låt, Two 6's Upside Down, der moralen er at skal du sette deg ved et pokerbord må du ikke tenke på dama som nettopp har dratt sin vei, da går det deg ille. Fengende sak, men ennå mer fengende er Talking Jukebox. En skikkelig fornøyelig låt:


Og så har vi han som lover at han aldri skal drikke seg full mer og hans partner som har fått den lovnaden så mange ganger før at hun ikke har grunn til å tro på han. På Never Git Drunk No More er det Nikki Lane, som selv er aktuell med ny skive nå som er den forsmådde som ikke lenger tror på fyren:

All You Fonies handler om viktigheten av at arbeidere står sammen i et fagforbund for å få gjennomslag for sine krav. Fagforeninger har vel aldri stått særlig sterkt i USA, men Woody Guthrie for 70-80 år siden og Dropkick Murphys i 2022 er skjønt enige om at skal arbeidsfolk få noe igjennom, så må de stå sammen:

The Last One har de med seg Evan Felker fra Turnpike Troubadours, og her sier Guthrie, Dropkick Murphys og Felker det som det er:

How can you talk about equal rights and jail the man that uses them?
How can you worship the rich man that sees poor folks and refuses them?
How can you talk of freedom and jail the man that talks it?
You kiss the man's ass that rides the road and you jail the old boy that walks it


Og liker jeg musikken? Gjett om! Dette går rett hjem hos meg. Det er fengende, deilig og festlig musikk til tekster med klare budskap. Dette er musikere som har tatt et standpunkt, og som står for det gjennom sine egne tekster, og som de viser her når de bestalter Woody Guthries tekster. Skal jeg jeg sammenligne minner de meg tekstmessig om en del av Björn Afzelius' beste kampsanger. 

Og så må avslutningssporet Dig A Hole med, for her hører vi Woody Guthrie himself også:

Musikalsk er det bare en av de ti låtene jeg ikke får helt under huden. Men også Ten Times More er en kampsang for arbeiderne på gølvet. Så alt i alt er dette enda et solid album fra Dropkick Murphys, og The Last One har fått en selvsagt plass på min spilleliste over Årets sanger 2022. Og egentlig er det litt trist at mange av tekstene er dagsaktuelle også i vår tid ...

Karakter: 5,5.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar