Zach Bryan - Young Manhood and Other Donatable Organs

Det er tre år siden jeg skrev om Zach Bryan og min begeistring over at han som en alt. countryartist tok innersvingen på mainstreamcountryen og gikk til topps på listene i USA. Jeg må bare innrømme at jeg ikke har fulgt særlig opp den begeistringa og det er minimalt hva jeg har fulgt han etter det. Så helt ærlig, hvor han står nå aner jeg ikke, men 25 mill følgere på Spotify er uansett ikke gæærnt. Og bortsett fra en nominasjon til Country Music Awards like etter gjennombruddet sier det meg noe om at mainstreamcountryen ikke helt har omfavnet han.

Så da jeg forleden fikk varsel om en ny utgivelse fra Bryan tok jeg meg tid til å lytte. Han kaller det en EP, men med 29 minutters spilletid er det mer enn et par album jeg har omtalt i det siste. Åtte låter er det og dermed mer enn nok for meg til å kalle det et fullverdig album. 

Tittelen på skiva er av det spenstige slaget sjøl om jeg ikke finner spor av den i låtene. Musikalsk er det ikke lenger kassegitaren og nogo attåt, men det er ikke det overlessede som jeg er blitt vant med fra Nashville. Åpningslåten Lodi When er et godt eksempel på det. Jeg opplever musikken som organisk og ekte og med en bra tekst som nok henspeiler på at han har korket flaska:

Så kommer låten som for meg er Video Killed The Radio Star 2.0 for de som husker Buggles' megahit fra tidlig 80-tall. Godt mulig at det er hos den Bryan har funnet inspirasjon til Robot Killed The Working Man, om bekymringene for hva den teknologiske utviklinga kan føre til for vanlige arbeidsfolk som ikke ønsker annet enn å kunne brødfø familien sin. Et meget aktuelt tema som Bryan tar opp her!

OK, det er et par låter her jeg synes blir litt tamme, som duetten Lies med Lana Del Rey. Den synes jeg blir en tanke sukkersøt. Men så trøkkes det til igjen på Dog Days som er rå, enkel og likefrem. Bryan viser at han vet hvordan det er å ha det tøft og hvordan det er å leve et liv som er på kanten:

Til slutt tar jeg med Plainsman der han har med Turnpike Troubadours, også det en låt der Zach Bryan viser en nærhet til det enkle, men hardføre livet på bygda for å si det på godt norsk.

Så ja, jeg føler fortsatt at Zach Bryan viser avstand til mainstreamcountryen, og jeg tror det er det som gjør han så populær. Folk vil ha musikken mer ekte og mer nær de og ikke så overlessa som vi hører mye av det som kommer fra Nashville bærer preg av. Så absolutt ei bra skive dette!

Karakter: 4,5/6.