Camilla Rosenlund - When The Seasons Changed

Camilla Rosenlund er en artist og låtskriver som også er ny for meg i år. Hun har tidligere bl. a. samarbeidet med Skambankt og har bak seg en kritikerrost EP fra 2017, Fortune of Memories. Nå i slutten av mars kom hun med dette albumet her som består av sju låter. Musikken er tidvis av det mektige slaget og det begynner med historien om en fødsel og det håpet en mor og en far har for livet barnet de har skapt skal få. Verden er din alene, eller Yours Alone, og den er såpass sterk at den har gått inn på spillelista der jeg nominerer til Årets låter 2025:

Låten åpner dramatisk, noe som vitner om at fødselen muligens var av det harde slaget. Men at det uansett har gått bra, og så utvikler det seg til en kul rockelåt med en sugende beat. Så synes jeg det gir en spesiell effekt at låten trekker ut, det er en lyd som ligger der og ligger der i mange sekunder før det blir stille. Kanskje er meningen at vi skal få tid til å reflektere litt over det budskapet i låten, men jeg vet ikke.

Don't Let The Sun Go Down On Your Anger har også noe mektig over seg, og jeg er spesielt glad i trompeten som duver over resten av musikken. Den tilfører låten ekstra drama. Det er en litt mørk historie om en kvinne og den hun ga sin kjærlighet til. Et forhold som tydeligvis ikke gikk bra, for moralen ligger jo i sangtittelen: Ikke gå til sengs med et sinne brusende inne i deg ...

Trond Eltervaag med etternavnet som artistnavn er med på Aging Face. Om det å eldes og å tenke på det livet som har vært, med kirkeklokker i bakgrunnen. Her legger jeg merke til en vakker koring som en detalj som jeg liker.

Med bare sju låter vil jeg ikke poste flere her. Men det skal sies, her er det mye vakkert. Som Bits & Pieces, som har litt melankoli over seg, med både blåsere og strykere som gjør låten ekstra stemningsfull. I Will Sing You Lullabies Tomorrow har også en melankoli over seg i starten og så noen besnærende strykere som løfter låten. I det hele tatt så er det mye spennende instrumentering på denne skiva, noe som gjør at hver enkelt låt føles særegen.

Tema for albumet er iflg. presseskrivet de store endringene vi opplever i livet. Og vi går fra en hard fødsel i første låt til et mykt dødsfall i det skjønne avslutningssporet Evening Star. 2:05 korte When We Felt Peace er en litt stillferdig oase etter de to første mektige låtene og har med sin várhet absolutt sin misjon på skiva

Så hva skal jeg si? Jeg føler at jeg har blitt eksponert for noe særegent, mangeslungent og vakkert. Noe jeg ikke var helt forberedt på. Et album som har vokst og vokst på meg nå i en ukes tid. Og som har vokst seg til noe stort verdt å ta med meg videre.

Karakter: 6/6.