Da er tida inne for del 2 av min kåring av årets låter. Her blir det altså én setning for å beskrive hver enkelt låt. Og nå teller jeg ned fra 50. Velbekomme!
50. Rune Rudberg Band - Befri dine ord
Rune Rudberg viser en ny side av seg sjøl når han covrer Fredrikstadartisten Steffen Hissingbys låt på en måte som har fått opphavsmannen til å skryte uhemmet av at han har skjønt nerven i låten.
49. Chris Pellnat - No Kings For Me
Chris Pellnat er ikke den mest kjente artisten, men han føyer seg fint inn i rekka av amerikanske artister som står opp mot fascisten i det hvite huset.
Svenske Mäbe med en aldeles nydelig oppfordring om å utgjøre en forskjell i livet.
47. Michael McDermott - No Kings
Michael McDermott er også en artist som reagerer kraftig på hva Trump gjør med landet hans
46. Hatari - Quantity Control
Mathias Haraldsson er ikke lenger vokalist i Hatari, det forhindrer ikke at de leverer en ny kvalitetslåt.
45. Ledfoot - Somebody's Heart
Norskbaserte Ledfoot aka. Tim Scott McConnell med en annerledes julelåt der fokuset er dem som sitter nederst ved samfunnets bord.
44. Epica - Cross the Divide
Nederlandske Epica med uforflignelige Simone Simons i spissen viser hvorfor jeg bare måtte kjøpe billett til neste års Trondheim Rocks!
43. Dropkick Murphys - Who'll Stand With Us
Dropkick Murphys fra New Jersey har alltid stått på vanlige folks side, så også nå i skjebnetida USA er inne i.
42. Achille Lauro - Incosienti Giovani
Achille Lauros vakre Sanremolåt er den jeg har spilt mest i år iflg. Spotify.
At Magazin ikke vant Kroatias utvelgelse til Eurovision skjønner jeg fremdeles ikke ...
40. Jay Oladokun - War Games
Jay Oladokun setter søkelys på at det er vanlige mennesker som ofres når krigerske statsledere skal gjennomføre sine planer:
39. Tora Daa - Run Faggot Run
Vår internasjonalt anerkjente gitarist Tora Daa taler skeives sak i denne enkle, men råe låten.
38. Brooke Eden - Rainbow Rodeo
Brooke Eden viser at country også er for skeive.
37. Edvards Strazdins - I ain't got the guts
Den første låten jeg hørte fra Eurovisions 2026-sesong var altså denne countryperlen fra Latvia!
36. Ledfoot - The Ways of Man
Ledfoot formidler en samtale med en mann som vet han skal dø av kreft.
35. H. SELF - Det är så mycket som så många inte förstår
Den svenske trubaduren H. SELF er en av mine store oppdagelser i år, og her problematiserer han det faktum at mange kommentarfeltkrigere er så skråsikre på at deres oppfatning av virkeligheten er den riktige.
Jordan Allen Dean ber gode amerikanere ikke gi opp sjøl om landet styres i aldeles gal retning.
33. Lord of the Lost - The Fall From Grace
Er det Eurovision Song Contest eller de vestlige demokratier Lord Of The Lost har i tankene her?
32. Mary Chapin Carpenter, Julie Fowlis, Karine Polwart - A Heart That Never Closes
Mary Chapin Carpenter ga i år ut en skive sammen med to skotske artistkolleger, og denne sangen her er bare så nydelig!
31. Div. artister - No Kings In The USA
Den tredje låten på lista som viser amerikanske artisters misnøye med at de har en president som opphøyer seg til noe mer enn det.
30. Allison Russell feat. Annie Lennox - Superlover
Allison Russell og Annie Lennox synger ikke om en superelsker, men om menneskene som kan dra verden i riktig retning og bare ta gode avgjørelser for verden.
Palestinske Bashar Murad og armenske Apo Sahagian tar for seg det å være på flukt.
28. Dolly Parton - If You Hadn't Been There
Dolly Parton med en rørende hyllest til sin ektemann som døde for et år siden.
27. Katarsis - Tavo akys
Et indieband fra Litauen ble mine store favoritter i årets Eurovision med denne litt mørke, men nydelige låten.
Svenske H. Self igjen, i en låt der han sier nei til å sende sine barn ut i krig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar