Even Martinsen - Poetically True

Da jeg trodde vi snart var nådd en grense for hvor mange meget dyktige amerikana-artister dette landet har fostra så dukka Even Martinsen opp med sitt debutalbum. Et album som mer eller mindre har blåst meg av banen med sin blanding av særs fengende og mer ettertenksomme låter.

Lifetime slår an tonen ettertrykkelig, og jeg skjønner tvert at dette er en artist som er å regne med. Dette er en drivende god låt og med en samspilt gjeng musikere er dette blitt en favoritt hos meg:

Waitin' On You er skåret over samme herlig fengende lest, om enn litt røffere i kantene, noe om bare er et ekstra pluss. Dette er en låt det er umulig å sitte stille til, her må en bare riste løs!

Så roer Martinsen det helt ned med vakre The Course Of His Relationship. Sammen med Hiding fungerer dette som en deilig oase å roe ned til etter den heftige reisen som flere av de andre låtene bringer meg med på. Det avsluttende instrumentalpartiet er muligens litt langt, men da er det flisespikkeri fra min side.

Så har vi et par spor, Long Way Home og On The Other Side Of The Street som er mer bluesy i kantene, men som også er sterke lytteropplevelser fordi Martinsen viser at han til fulle også behersker denne typen låter. Her vil jeg fronte sistnevnte, jeg hører ørlite grann Springsteen, og det blir aldri feil. Og nevnte jeg Martinsens stemme? Den kunne ikke passet bedre til musikk som dette. Han er tydelig og han har både den røffheten og den følsomheten som trengs når du skal gi deg i kast med slik musikk.

Til slutt må jeg ta med Favorite Game, som er en rett fram bønn om å bli elsket og å få elske. Og låten er etter en følsom start akkurat så drivende som en låt med en slik bønn skal være.

Villanova er også et spor med et herlig driv. Alaskan er mer dvelende og ettertenksom med inntrykk fra barske Alaska og mennesker som lever på livets skyggeside. Og en låt som beviser at ei fele også kan gjøre susen i en låt som har en del blues i seg. Avslutningssporet Stories Untold tar oss til land på en så vár og nennsom måte som bare en enkel gitar og en lengtende steel kan gjøre.

Så jeg er solgt, i Even Martinsen har vi en låtskriver og artist som beriker den allerede sterke faunaen av utsøkte amerikana-artister vi har her på berget. Men her må også det meget kompetente laget av musikere han har med seg få sitt velfortjente skryt. Hans backingband The Sly Spring Band består nemlig av Daniel Vidarsson Gullien (gitar), Miles Anderson (bass) og Svein Åge Lade Lillehamre (trommer). Og blant musikere som ellers har bidratt finner vi størrelser som Lars Beckstrøm fra De Lillos, Bendik Brænne, Jackie Anderson, Stian Jørgen Sveen og Michael Barrett Donovan. Vel blåst alle sammen for et fremragende produkt som har gitt meg stor lytterglede i høstmørket.

Karakter: 6/6.