Da skal jeg ta for meg semifinale 2, som går av stabelen f.k. torsdag kl. 21:00. Som nevnt i forrige innlegg vurderer jeg ikke Israels låt, Eden Golan skal opptre med sin Hurricane som nr. 14 av de 16 semifinalistene, foran Norge. Og så skal altså de tre store som skal stemme i denne semien, Frankrike, Spania og Italia få framføre sine sanger i sin helhet, noe som er nytt av året.
Beklager igjen at to skrifttyper går litt om hverandre i disse to Eurovision-innleggene.
Malta - Sarah Bonnici - Loop
Årets Eurovision er til en viss grad preget av land som tror at å etterligne Eleni Foureira og Chanel er veien til suksess. Som oftest er originalen best, også hva gjelder Malta i år. Men det skal de ha, en helt grei og god poplåt er det, og vokalprestasjonen her er ikke så verst. Men den første seieren som Eurovisiongale Malta så sårt lengter etter, den kommer ikke i år heller.
Karakter: 4/6. Ranking: 22.
Jeg likte denne låten såpass på albansk at den lå an til en 4-er og en anstendig plassering på min ranking. Dessverre har revampen og overgangen til engelsk ødelagt mye av det jeg likte ved låten, bl. a. dramaet som lå i den og innlevelsen fra Besas side under framføringene i Festivali i Këngës før jul. Hun vant ikke festivalen, men vant folket. Og jeg lurer på om folket som sendte henne til Malmø kjenner seg igjen her.
Martina Satti - Zari
Pluss i boka til Hellas for å satse på noe etnisk som er deres. Men der stopper det for meg, for dette blir både rotete og usammenhengende i mine ører. Jeg får ikke tak på låten i det hele tatt. Jeg ser at denne låten har mange fans, men uansett er dette ikke min tekopp, for å si det mildt.
Denne sangen er jo rotete, men det er genialt rot. Vanligvis liker jeg ikke slike låter som kaster inn sjanger etter sjanger i sin 3 minutters-gryte. Men her gjøres det på en så leken og genial måte, og så har den faktisk et refreng oppi det hele, som sitter. Dessuten skal jo "rotet" symbolisere alle følelsene Nemo stod i mens hen var på vei til å knekke koden som ikke-binær, så da må det bli sånn.
Er p.t. oddsfavoritt, og vinner ikke Gåte eller Baby Lasagna så kan Nemo gjerne vinne for min del!
Karakter: 5,5/6. Ranking: 5.
Tsjekkia - Aiko - Pedestal
Her velger jeg å se helt bort fra opptredenen i den nasjonale finalen tidlig i desember, som ikke var bra. Men med fem mnd. å rette opp det så regner jeg med at dette har Aiko og tsjekkerne kontroll på. Og da er dette en streit og fin rockelåt. med den energien som jeg forventer av en slik låt. Men med alle tre rockelåter i samme semi er jeg redd denne faller litt igjennom sammenligna med Gåte og Megara.
Karakter: 4,5/6. Ranking: 13.
Østerrike - Kaleen - We Will Rave
Det er jo en fengende låt Kaleen og Østerrike kommer med. Men den er fengende på en EDM-irriterende måte, og for en musikkpurist som meg så er ikke EDM høyt på lista. Men med en låt som er sånn i tida vil Østerrike ha null problemer med å nå finalen. For 90-åra er jo tilbake!
Karakter: 3,5/6. Ranking: 28.Danmark - Saba - SandDanskene, representert ved Saba kommer med en standard poplåt, men den svinger bra og er slett ikke så verst. Kruttet finnes definitivt ikke opp her, men likefullt kan dette være låten som endelig tar Danmark til finale igjen.
Karakter: 4/6. Ranking: 21.
Poeng: 3,5/6. Ranking: 27.
Karakter: 2,5/6. Ranking: 32.
Jeg elsker alt ved dette bidraget. Trøkket, energien, det etniske partiet, karismatisk og sterk vokalist. Rock av ypperste merke, og dette blir helt rått på scena fra et meget proft band som også tar promoteringsjobben på alvor med å være særs aktive på SoMe. Synes det er flott at San Marino gikk for en låt som dette, og jeg har troa på finaleplass.
Håper inderlig Megara & San Marino virkelig går til finalen, jeg vil ihvertfall gjøre mitt med å sende 15 av mine 20 stemmer i semien i deres retning ❤️ (Sveits får de fem siste).
Og for å sitere en kompis som også digger låten: "Litt i underkant av 3 minutter med post punk galskap, hva er ikke å elske?"
Karakter: 6/6. Ranking: 3.
Georgia og Nutsa er blant de beste i den store klassen for unge kvinnelige popvokalister i årets Eurovision. For dette er i mine ører kompetent og meget godt pophåndverk. Det er en melodi og et drama i låten som jeg liker og Nutsa har en sterk stemme som bærer låten godt. Samlet sett blir dette en pakke som jeg liker, og jeg tror dette kan bli en bra scenisk opplevelse.
Karakter: 5/6. Ranking: 9.
Karakter: 5,5/6. Ranking: 6.
Fun Fact: Dette er låten med den lengste tittelen i Eurovision-historien! For andre år på rad stod rockeren Ollie igjen som en av to mulige vinnere av Eesti Laul med en kanonlåt, og for andre år på rad måtte han gi tapt. Denne gang for en partylåt om å bli stoppa av politiet under mistanke av å ha inntatt narkotika, og med en unnskyldning om at en ikke har anelse om hva en har fått i seg. En greit fengende låt og ikke den verste partylåten i år. Men likefullt føler jeg at det vil drukne litt sammen med andre partylåter som har fått mer hype. Men en kul gjeng er de!
Dette kan synes sjåvinistisk, det å plassere eget land først. Men dere som kjenner meg i ESC-sammenheng vet at jeg alltid plasserer Norge utifra musikalsk smak, for i ESC kommer alltid musikken før det nasjonale hos meg.
Men i år er det faktisk slik at utifra min musikksmak så synes jeg vi har den beste låten i årets Eurovision. Det jeg opplevde i Trondheim Spektrum under Gåtes framføring av "Ulveham", der jeg, en voksen mann på 60 begynte å grine fordi det berørte meg slik, det sitter i ennå. Jeg føler en slik tilhørighet til dette bidraget. Jeg føler at det er vårt, det er mitt, og det er så ekte. Det er musikk fra vår musikalske nasjonale arv og skattekiste kombinert med drivende rock og en helt enorm vokalprestasjon av Gunnhild Sundli. Jeg ser noen kaller det hyl og skrik, jeg må bare respektere det, men for meg er dette noe helt unikt og ekte. Jeg har aldri, aldri, vært så stolt av vårt bidrag som i år. Jeg var stolt av TIX i 2021, men dette er på et helt annet nivå.
Låten er blitt så godt mottatt internasjonalt at jeg må klype meg i armen når jeg ser alle de overstrømmende reaksjonsvideoene og kommentarene. Ja, vi har fått skryt før også, men også her er det på et helt annet nivå.
Hvordan det går i Malmö er spennende, Eurovision er ofte uforutsigbart. Men vi sender et av våre aller beste liveband, et band som er høyt respektert hos både folk og musikkeksperter/anmeldere. Jeg drømmer om at vi gjør som Måneskin, som lå litt bak de største forhåndsfavorittene på oddsen før det hele starta, men suste oppover etter at prøvene starta og folk så hvilken kvalitet som lå i bandet og nummeret. Jeg tipper 3. plass, da Kroatia og Sveits virker veldig sterke. Men drømmen om Oslo eller Trondheim 2025, den lever inne i meg ❤️
Karakter: 6/6. Ranking: 1.
Nederland - Joost Klein - Europapa
Karakter: 2,5/6. Karakter: 33.
Plassering: 3/6. Ranking: 29.
Jeg liker det spanjolene gjør for tida, de sender noe de liker og som er absolutt deres. Ifjor gikk det bra hjem hos juryene, men elendig hos seerne, i år kan det godt bli omvendt. Dette er lettlivet og humørfylt framfor noe annet, og du hører at dette er meget populært. Vokalmessig kan det diskuteres fra tid til annen, men dette er først og fremst en humørpille.
Karakter: 4/6. Ranking: 20.
Stort pluss at en kvinne endelig vant Sanremo! Og det er en fengende og humørfylt låt. Men jeg føler at den blir litt lettvekter, og jeg er ikke helt med på hypen som gjør at dette er en stor favoritt. Uansett er dette en låt som det svinger godt av og som er en skikkelig humørpille. Men jeg ville heller hatt Annalisa, som ble nr. 3, hun også med en humørpille av dimensjoner som hadde gjort seg godt i Eurovision. Og så var det egentlig godt at rapperen Geolier, som Napoli og Sør-Italia stemte en bloc opp til 2. plass ikke vant. Der grep juryene inn og satte skapet på plass, for å si det på den måten. Sjøl om Geolier på en måte var en søt underdoghistorie og et genuint forsøk fra fattige sør på å gi rike nord en kilevink på deres hjemmebane, så var ikke låten hans ESC-materiale.
Karakter: 4,5/6. Ranking: 17.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar