MGP 2022 - Delfinale 1

Foto: Julia Marie Naglestad/NRK

Godt Nytt Musikkår!

Det har ikke kommet noen album av betydning til nå i år, men Melodi Grand Prix er i gang her på berget, så da blir årets første innlegg om 1. delfinale.

I år har MGP flere endringer å by på. Duellsystemet er historie, det samme er forhåndskvalifiserte til finalen. Noe de fleste er fornøyde med skulle jeg tro. Dessuten har internasjonal jury kommet inn igjen i finalen, der den skal telle 50%. Men ikke i delfinalene, der er folket fortsatt enerådende. Nyvinningen stemmemessig er at hver enkelt kun har én enkelt stemme. Nå tvinges vi altså til å gå for én låt, og ikke stemme 2 - 1 som mange har gjort de siste årene. Dermed blir kampen om stemmene hardere. Tre låter skal til finale fra hver delfinale, vi får altså en finale med ni deltakere. Ingen lucky loser til finalen i år altså.

Jeg har tatt for meg låtene i delfinale 1 nå til lørdag, og her er min subjektive mening.

Kate Gulbrandsen - Tårer i paradis

Kate Gulbrandsen er en levende legende i fanmiljøet etter sin seier og Eurovision-deltakelse med Mitt Liv i 1987. Nå 36 år etter er hun tilbake med en sang som berører meg langt inn i hjertet. Den handler om selvmord. Kates ex-mann, faren til hennes barn tok sitt liv 2009, og det er dette sangen handler om. Underhistorien er at en fortsatt kan ha et godt forhold etter en skilsmisse, hovedhistorien er om hvilken tragedie det er når et menneske ikke ser en annen utvei enn å gjøre slutt på sitt eget liv. Noen mener denne sangen er datert og generisk, noe som provoserer meg, for i mitt hode er all musikk tidløs. Kate gjør dessuten ikke noe som er fremmed for henne. Dette er henne, dette er hvor hun står musikalsk. Og hun har fremdeles en aldeles nydelig stemme som bidrar til at denne sangen treffer meg slik at det er til denne min stemme går lørdag.

Karakter: 5,5/6.

Allesandra Mele - Queen of Kings

Dette er en låt som har vokst på meg i løpet av uka. Til å begynne med hadde jeg den på 4. plass, men nå hører jeg at det er mye bra her. Den er en skikkelig banger og har et mektig refreng som jeg tror mange vil like. Allesandra har dessuten en sterk stemme som på en utmerket måte klarer å formidle teksten. Det er også noen norske elementer i musikken som jeg tror vil fenge mange nok til at denne går til finalen.

Karakter: 4,5/6. 

Ulrikke - Honestly

 

Jeg var en del av Ulrikke-toget i 2020 og var godt fornøyd med at hun vant MGP i Trondheim med Attention. Jeg tror også at hun ville gjort det godt hvis ikke Eurovision ble avlyst det året grunnet pandemien. Når hun nå er tilbake er det mange i fanmiljøet som jubler, da hun er en yndling der. Jeg er ikke 100% med denne gangen, jeg mener Attention  var en sterkere låt, selv om budskapet denne gang er sterkere. Den handler om at samtidig som Ulrikke gikk gjennom skuffelsen over at det ikke ble Eurovision samt det som var en nedstenging av hennes yrkesutøvelse, så mistet hennes manager Christoffer Gunnestad sin far på samme tid. De bodde under samme tak, og sangen er om å ikke klare å se hverandre i den perioden. Et tema som berører, men jeg føler det blir vel pompøst. Når det er sagt så er det mye kvalitet her, både i musikk og i Ulrikkes vokalprestasjon. Så at det blir finale er jeg 100% sikker på, og jeg vil faktisk også bli overrasket hvis hun ikke vinner MGP. Men jeg tror ikke dette er er en sang å vinne Eurovision med. Det er nemlig en type ballade som vi har hørt mye av i Eurovision, den er rett og slett ikke original nok til å stå ut der tror jeg.

Karakter: 4,5/6.

Eirik Næss - Wave

Og dette er låten og artisten som har gått motsatt vei av Allesandra, fra 2. plass hos meg i starten av uka til 4. plass nå. Men altså, det er en god låt med veldig mye positivitet i seg. Refrenget har anthem-potensiale, men jeg føler at verken det eller låten i seg selv tar helt av. Dessuten er dette en type låt vi har hørt mye av og som derfor lett kan drukne, spesielt i et Eurovision-felt der vi de de siste årene har sett at det er originalitet som må til for å bli lagt merke til.  

Karakter: 4/6.

JOWST & Byron Williams Jr. - Freaky for the Weekend

Delfinalens partylåt kommer fra 2017-vinner JOWST og veteranen Byron Williams Jr. Dette er funky og det er til tider meget fengende. Det kommer til å bli en svett framføring, det er godt håndverk, og det er en låt som absolutt vil ha sine fans. Kan selvsagt overraske, men jeg tviler på finaleplass.

Karakter: 4/6.

Umami Tsunami - Geronimo

Her har vi låten som temmelig sikkert vil kapre mange av de yngre stemmene. Tre unggutter med en låt i K-popland. Det er mye fin rytme her, og det er et hook som sitter. Men hovedinntrykket mitt er at det blir en vel rotete låt. Jeg får aldri en følelse av hvor den går hen før den er ferdig. En outsider til finaleplass grunnet ungdomsappellen, men er det nok?

Karakter: 3,5/6. 

Rasmus Thall - Tresko

Bakgrunnshistorien til denne låten berørte meg veldig i sin tid, om Rasmus' bror Robin som fikk en stor isblokk i hodet og som fikk såpass store skader at han fremdeles hovedsakelig må benytte rullestol. Han har visstnok beskrevet sin rehabiliteringsprosess som det å gå i tresko hele tida, og at det er derfor dette på mange måter er blitt hans anthem. Men jeg føler ikke at den historien når fram til meg, for det jeg husker fra låten er antall shotter. Hooket er småfengende og berger låten fra en dårligere karakter, men er samtidig veldig repeterende, så dette blir noe intetsigende for meg. 

Karakter: 3/6.