The Cruel Intentions - Venomous Anonymous

I går kveld fulgte jeg for første gang en livesending fra Facebookgruppa Rock'n Roll Junkies på YouTube. Der oppsummerte de rockeåret 2022, og de fem som hadde sendinga hadde med tre album hver som de framsnakket og som de andre også ga sin bedømming av. Og der gikk det fra panegyrisk lovprisning til totalslakt av samme album. Men det er det som er så herlig med musikk, det som treffer en person midt i solar plexus er milevidt fra å bli likt hos en annen.

Og jeg fikk der noen tips som jeg skjønte jeg bare måtte følge opp. The Cruel Intentions ble tatt fram som første album av karen nederst til høyre i bildet jeg hadde foran meg, som i hele sin framtoning var en vaskeekte rocker. Og som jeg fort fikk en anelse av var den som var nærmest meg i smak. Basert på denne skiva her så var den anelsen en innerier!

Vi snakker her om et band med base i Oslo, bestående av tre svensker og en nordmann. Jeg har nå hørt på albumet de ga ut for et halvt år siden tre ganger det siste døgnet. Og jeg har kost meg skikkelig! For dette er rett fram straight rock'n roll som jeg bare elsker. Og med en vokal fra Lizzy DeVine som er akkurat så rocka og hes som den skal være.

Reapercussions drar det hele i gang på herlig vis:

Dette er et band som er tro mot rockens tradisjoner, men som samtidig får det til å høres moderne ut. DeVine ser nesten ut som en ung Axl Rose og har en herlig attityd for på bruke et godt svenskt ord. Vi får en fet solo fra gitarist Kristian Nygaard Solhaug og bassist Mats Wernerson og trommis Robin Nilsson bidrar også med sin musikalitet og tyngde til å gjøre dette til ei festlig skive!

Tittelsporet er også i høyeste grad en elsklåt:

Sunrise over Sunset, om en aldeles vill fest er mitt favorittspor på dette albumet. Med et knalltøft refreng som sitter i hodet på første lytt. Dette er bare så herlig rock'n roll som det kan bli, og en låt som får opp humøret hver gang jeg hører på den.

Det er bare ett lite ankepunkt jeg har, og det er den ene låten på svensk, Salt i Ditt Sår, som blir en tanke malplassert språklig sett. Og det er ikke fordi det er svensk, det hadde det føltes om det hadde blitt sunget på norsk også. Men i det store bildet så er det flisespikkeri, for når kulda går ned i 20 minus og strømprisene fyker i været så er dette den musikken jeg trenger for å holde varmen og få opp humøret!

Til slutt velger jeg siste spor, City of Lice, som er en skikkelig full oktans partylåt:

Så hjertelig takk til han fullblodsrockeren på Rock'n Roll Junkies (husker ikke navnet) som overbeviste meg om at dette var ei skive og et band vel verdt å låne ørene til! Et av årets beste rockeopplevelser for min del!

Karakter: 6/6.