September har vært en spesiell måned der jeg har hatt liten tid til å blogge. Det skyldes at jeg har lansert min debutroman "11:59 - Jeg vil være i livet" og alt det fører med seg. Mesteparten av min fritid har gått med til arbeid i forbindelse med lanseringen. Og ja, det er mye musikk i den romanen!
Det betyr ikke at jeg ikke har hørt på musikk. Flere album har hatt god rotasjon, men jeg har ikke funnet tid til å skrive om dem. Nå er det blitt såpass mange at jeg velger å skrive et innlegg der jeg kort kommer inn på åtte album og poster den låten jeg liker best på den enkelte skiva. Så vil jeg etterhvert komme tilbake til normalen der jeg omtaler et og et album, men for at god musikk ikke bare skulle forsvinne uten at jeg skrev om den så må jeg gjøre det på denne måten nå.
KT Tunstall - NUT
Engelske KT Tunstall har jeg hatt sansen for lenge, og de siste dagene har jeg spilt mye dette albumet som kom for tre uker siden. Ti låter med en stor spennvidde av lydbilder. Men hovedinntrykket er at dette er spennende musikk. Tunstall utfordrer smaksløkene mine på noen av låtene, spesielt de to første, Out Of Touch og I Am The Pilot. Der eksperimenterer hun, og jeg liker det!
Dette er et knakende godt album, og her er en av mange favoritter: Demigod:
Karakter: 5,5/6.
Mariel Buckley - Everywhere I Used To Be
Canadiske Mariel Buckley er en spennende artist som er ute med sitt andre album. Tekstene er rett på og i biografien hennes på Spotify beskrives hun som en som skriver for outsiderne. Musikken er i grenselandet mellom pop, country og amerikana, noe hun behersker meget godt. Låten som gjør størst inntrykk er Hate This Town. En låt om å være desillusjonert, ha et lavt selvbilde, ikke føle tilhørighet og rett og slett ruse seg.
Karakter: 5/6.
Odd-Erik Lothe & Mighty Magnolias - Jaguar
Rett og slett et nydelig stykke musikk fra Odd-Erik Lothe og Mighty Magnolias. Dette er amerikana av høy klasse, med flere sterke låter sunget på nordfjorddialekt. Og for en som har bodd 18 år i Sogn og Fjordane er det bestandig kjekt å høre god musikk fra det som ble kalt Trivselsfylket. Mighty Magnolias backer opp Lothe på en fortreffelig måte, bl. a. liker jeg at de også benytter seg av blåsere.
Her har jeg valgt åpningslåten Endelig Ute. Deilig at Gram Parsons blir namedroppet!
Karakter: 5/6.
The HU - Rumble of Thunder
Mongolias store musikalske eksportvare The HU er tilbake med nytt album, og i kjent stil blander de mongolsk folkemusikk og heavy metal. Det kan av og til bli litt monotont, og spesielt den andre låten på skiva YUT Hövende strever jeg skikkelig med. Men jeg er så fascinert av denne musikalske kombinasjonen at det bærer jeg over med. Jeg var så heldig å oppleve de live på Tons of Rock i 2019, og i år fikk jeg flere anerkjennende kommentarer for min The HU T-skjorte på årets festival.
Her er Triangle, eller Uchirtai Gurav:
Karakter: 5/6.
Malene Markussen - Some Kind of Rescue
Malene Markussens forrige album Under Vann kom inn på min Topp 20-liste over Årets album i 2019. Nå har hun gått over til engelsk, fortsatt er det sju låter som gjelder, og med bare 22 minutter er det nesten som en EP å regne.
Jeg savner at Markussen synger på norsk, for på Under Vann var det noen aldeles glitrende tekster som hun formidlet på en måte som berørte. Derfor trekker det ned at hun her synger på engelsk. Men når det er sagt så er musikken godt pophåndverk, der spesielt de to første låtene Desert og Midnight skiller seg ut. Jeg velger meg Desert her, selv om jeg ikke er enig i hennes påstand om at ingen vil være alene. For jeg er nå i en fase av livet der jeg trives godt med å bo alene.
Karakter: 4,5/6.
Tor Arve Barøy - Bedre enn ingenting
Sørlendingen Tor Arve Bårøy oppdaga jeg forleden ved en tilfeldighet, og det er et trivelig album han har laget sammen med gode musikkvenner. Litt skranglete her og der, men det er bare sjarmerende. Og det er gode betraktninger om store og små ting i livet. Som f. eks. Presedens, om maktsyke statsledere, som vi dessverre i den senere tid har hatt og har en del av i verden.
Rockeren Klart Som Glass, som åpner skiva er min største favoritt, men er ikke på YouTube. Men Gamle Hus er ikke så verst den heller!
Karakter: 4,5/6.
Nikki Lane - Denim & Diamonds
Nikki Lane leverer countryrock av høy klasse, noe som hun også gjør på flere av låtene på denne skiva. Det er ikke alle låtene her som helt tar meg, men så har vi også en del perler av godt Nikki Lane-merke, og da koser jeg meg!
Best av de er Good Enough:
Karakter: 4,5/6.
Longfield & Super Skeleton - Daylight, The Devil
At det fantes et norsk rockeband med det fantasifulle navnet Longfield & Super Skeleton visste jeg ikke før et presseskriv fra de om deres nye album dumpet ned i innboksen min. Dette er faktisk deres 3. fullengder, uten at jeg har visst om deres eksistens. Og det er et varierende album. Noen låter digger jeg rått, de sparker skikkelig godt fra seg. Mens noen er monotone og nesten dørgende kjedelige. Men jeg lar meg sjarmere av de låtene det er fres i, og best av de er åpningssporet Whatever:
Karakter: 4/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar